Dette bildet vier et av høydepunktene fra vinterens sesong, men vi skal ta det litt mer kronologisk.
Det var Reisarypas Bivdi som skulle ha hovedfokus denne sesongen. Målet var å få premiert henne i UK, med 1. pr. UK som hovedmål. Høstsesongen i fjor viste at dette kunne være innen rekkevidde.

Vintersesongen startet for alvor med Nord Troms fuglehundklubbs treningssamling på Arnøya 1. - 3. februar.
At det er godt med fugl på Arnøya burde ikke overraske noen, og i løpet av lørdagen hadde vi flere fine fuglearbeid. Alt foregikk i kontrollerte former hvor Bivdi hadde den nødvendige roen i oppflukt.
Også på støkk oppførte Bivdi seg eksemplarisk. Dette lovet godt for søndagens trening.

Søndagen ble helt anderledes enn jeg hadde tenkt. Det startet allerede like utenfor døren i første slipp. Bivdi tar stand ca. 50 meter fra døra. Stod i ca. 10 sekund før hun kjørte opp steggen, som svarte med høylytt kakling. Denne rypa skulle åpenbart tas, og på sin ville ferd etter den ene gikk selvfølgelig flere ryper på vingene. En relativt frustrert eier stod igjen og så at Bivdi gikk helt "bananas".
Slik gikk formiddagsøkta. Kort stand - opp med rypa - og etter.
Etter lunch bestemte jeg meg for å ta en runde på egenhånd, for å se om det gikk bedre uten makker, men nei. Villdyret var våknet og fortsatte på samme vis.
Nei - dette har ingen hensikt, tenkte jeg og blåste Bivdi inn for å koble henne. I det hun kommer inn, går hun i stand like foran meg. Jeg kom meg fram til henne, satte meg på huk og roet ned. Skrøt og koste med henne. Slik satt vi til fuglen gikk, og jeg hadde full kontroll. På med langlina, og Bivdi hadde en aksjonsradius på ca. 30 meter. Vi går hjemover, og får oss en stand til med full kontroll og masse ros. Det var det som skulle til. Etter dette var det slutt på å ta opp fugl på egenhånd.

I løpet av januar ble det bestemt at jeg skulle hente hjem Reisarypas Akela. Hun er fra mitt andre kull, og er etter Åens II Jolly og Langsuas Boss. Hun og Bivdi har dermed 3 av 4 besteforeldre felles. Jeg hadde fått gode tilbakemeldinger både fra tidligere eier og andre som hadde vært i kontakt med henne. Den 10. februar kom hun med fly til Tromsø og jeg dro for å hente henne.

De første turene i marka viste ei tispe med stor jaktlyst og et stort anlagt søk. Bakdelen var at hun ikke var spesielt interessert i å jakte sammen med meg. Vi måtte legge et grunnlag hjemme først. Vi startet med fysisk trening og kontakttrening. Apportbevistet kom relativt fort i havn, og etterhvert gikk det bedre når vi kom oss til fjells også.

24. februar var det klart for Bivdis 1. prøvestart. På forhånd var det meldt om bra med fugl på Senja og det var bakgrunnen for å melde på der. Regn og mildvær skapte rasfare i de terrengene som var tenkt brukt på prøven, så prøven gikk ikke med helt de samme rammene som prøveledelsen hadde tenkt. I regn og sludd hadde vi bare to oppflukter den ene dagen vi fikk stilt. Bivdi kom ikke for fugl men bortsett fra første slipp var jeg godt fornøyd med henne søksmessig.

To dager senere bar det til Alta og HD rønkten på begge tispene. Begge ble heldigvis frirøntket.

Helga etter var det klart for ei helg i Tromsø. Dømming på lørdag og Bivdi skulle stilles på søndagen. I partiet jeg hadde med meg på lørdag var det mange sterke søkere. Terrenget var også jevnt besatt med fugl, og da dagen var over hadde jeg delt ut 2 AK, 2 UK og 2 x 1 UK. Jeg lot meg spesiellt imponere av ei Gordonsetter og ei Pointerfrøken. I ettertid viser det seg at Gordonsetterfrøkna vinner NGKs vintercup suverent, og tar 1. og 2. AK før vinteren er over.
Pointerfrøkna blir nummer to i Arctic Cup.
Søndag er det klart for Bivdis prøvestart nummer to. Heller ikke denne gangen ble det premie. Vi hadde sjansen.
Bivdi finnes i stand sammen med makker. På skareføret bråker skiene så fælt at jeg bøyer meg ned for å ta dem av. Samtidig sier dommer "Værsågod" - som et tegn på at han er klar og vi skal bare reise - dette tar Bivdi som en reisningsordre og får fuglene på vingene. Jeg står med "nesen i skibindingene" og oppfatter ikke situasjonen før makkers fører skyter. Da er Bivdi allerede langt etter rypene og lar seg ikke stoppe.
På samme parti går også Bivdis kullbror Mailo og far Diero. Begge imponerer søksmessig. Når Diero i tillegg får 2 fuglearbeid ender dagen med 1 AK for hans del. Mailo har et førsteklasses søk, men er enda litt for rå i fugl.

Nå starter treningen med Akela for alvor. Kontakten i marka bedrer seg og de nødvendige justeringene for å holde AK kvalitet i fuglearbeidene blir foretatt. Jeg liker bedre og bedre det jeg ser. Dagene blir også etterhvert lenger og lysere og det blir mulig å ta seg en liten tur ut etter jobb. Sammen med Bivdi er jeg og Akela ute nesten hver dag, og nesten hver dag er vi i kontakt med fugl. Fra å være ei frøken nesten uten erfaring i fugl, ser jeg at Akela vokser for hver gang hun har kontakt med ryper. Spesielt merker jeg meg stilen hennes. En langstrakt, kraftfull galoppaksjon med høy hodeføring. Når hun står er det nesten uten unntak med høyt hevet hode, presist på fuglen.


10. mars kommer en gladmeding. Akelas kullsøster, Bella har tatt en 2. AK i Danmark. Uka etter er hun også og lukter på 1. premien, men gikk desverre litt for langt etter et par rapphøns.

Helga 16. - 17. blir minneverdig for Team Reisarypa. Ivan Severinsen tar med seg Reisavannets Rio til Børselv. Jeg selv og Gunnar Marthinsen skulle starte i Tromsø med Reisarypas Bivdi og Reisarypas Mailo. Lørdag kommer det melding fra Ivan om at Rio har tatt en 1. pr. AK med to fuglearbeid.
Søndag starter Bivdi med et fuglearbeid med reis i første slipp. Går meget bra resten av dagen, og 1. pr. UK er et faktum. Senere samme dag tikker det inn en sms fra Gunnar og at også de hadde tatt 1. UK.
Tre 1. premier på samme helg - slike helger lever man lenge på.

Jeg hadde tidligere bestemt at dersom det ble 1. UK på Bivdi i løpet av vinteren så starter vi i både Arctic Cup og Norsk Derby. Dette kullet blir ikke 2 år før den 6. oktober. Bivdi er allerede påmeldt Norsk Derby 20.-22. sept. 2013.

Da var det bare Altaprøven/Arctic Cup som gjensto av sesongen. Akela var påmeldt i AK fredagen og Bivdi i Arctic Cup som startet lørdag.
I følge ryktene skulle det være godt med fugl i prøveterrengene, men fredagen og lørdagen viste noe annet.
Akela starter meget bra ut i første slipp fredag. Jeg er kjempefornøyd med henne søksmessig, og får gode tilbakemeldinger fra dommer. Mot slutten av sitt andre slipp er Akela og makker borte. Begge finnes i felles stand. Dommer gir beskjed om at de skal reise sammen, og Akela reiser presist på rypene. Setter seg på fløyta og er rolig når jeg skyter. Makker ramper og jeg er veldig fornøyd med at Akela forholder seg rolig. I siste slipp sekunderer hun først makkers tomstand, før hun igjen finnes i stand. Når jeg nærmer meg letter det ryper presist foran og på nytt er Akela rolig i oppflukt og skudd. 1. pr. AK er et faktum. Dette er første gang jeg har fått 1. AK på første forsøk. Nå blir det å konkurrere i VK til høsten - og jeg tror hun kan bli skummel der.

I Arctic Cup ble det ikke like stor suksess.
Jeg har tidligere nevnt ei pointerfrøken som jeg hadde dømt tidligere på vinteren, og imponert meg. Selvsagt ble dette også makker i Bivdis 1. slipp. Det ble ett fuglearbeid på vårt parti i løpet av dagen. Selvsagt kom dette i Bivdis 1. slipp, og det var makker som fant fuglen. Slått i fugl og nederst på lista. Jeg må likevel si meg fornøyd med Bivdi søksmessig. Partiet jeg gikk i holdt et veldig høyt nivå og Bivdi hadde ikke problemer med å holde nivået på søket. Pointerfrøkna som slo Bivdi i fugl ble tilslutt nr. 2 i Arctic Cupfinalen, så det var ikke hvem som helst vi tapte mot.

Søndag kom sesongens siste premie. Reisarypas Giron har lenge holdt et høyt nivå søksmessig, men i Øst Finnmark har det vært dårlig med ryper denne vinteren. Det å få trent på ryper med godt resultat har derfor vært mangelvare for Tove og Erling Ivar som eier Giron. Det var derfor ekstra gledelig da det tikket inn en tekstmelding om at Giron hadde fått en flott 2. pr. UK etter et fuglearbeid uten reis.

Som oppdretter har jeg ikke holdt på lenge. Det eldste kullet er snart 4 år. Med vinterens premier har kennelen nå hentet hjem 2 X 1. AK, 2 X 2. AK, 7 X 1. UK og 8 X 2. UK på 8 hunder. Dette er resultater jeg er meget fornøyd med. Takk til alle valpekjøpere som tar dressur og trening på alvor, og som viser fram kennelens hunder på jaktprøver. Dersom du vil lese noen av jaktprøvekritikkene finnes noen under fanen "Resultater" i menyen til venstre.

Jeg vil også rette en takk til min fòrleverandør Vom og Hundemat, som vi vil fortsette å samarbeide med også i året som kommer.