Mørketidshimmel

Som jeger og fuglehundentusiast er det ikke tvil om at det er høsten som er favorittårstid. Denne har vi nå lagt bak oss og foran ligger to måneder uten solas velsignelse. Selv om mørketid kan høres litt dystert ut, er også dette ei fantastisk tid.
Lyset har vi, selv om det ikke er så mange timene daglig. I tillegg har vi de fantastiske blåtimene, månelys, stjerner og ikke minst nordlyset.
Selv om dette legger noen begrensninger på jakt og trening er det flott å komme seg ut.
Vi er også så heldige at vi har terreng med fugl i nærheten, så vi behøver ikke så mange timene ute.
Denne helga har vi vært ute med hundene både fredag, lørdag og søndag.
Fredag hadde jeg med meg Strong. Vi fant masse fugl, selv om den ikke var av den mest samarbeidsvillige slaget. Noen fuglearbeid fikk vi til likevel.


Strong i en intens stand

Lørdag fikk vi besøk av noen polare lavtrykk ute på kysten. Snøen lavet ned og rypene var mer samarbeidsvillige.
Både Akela og Strong hadde flere fine fuglearbeid


Akela har funnet ryper


Også Strong fant sine fugler

I det terrenget vi var på lørdag blir den nok ski på føttene neste tur. Det kom melleom 20 og 30 cm snø de timene vi var ute.
Søndag valgte vi et terreng litt lenger inne i landet. Dette terrenget hadde nok unngått de værste snøbygene, så fjellsko var et godt alternativ.
Selv om det ikke var riktig så mye fugl her, var det likevel noen å finne. Strong ordnet opp med de vi fant.
Han har etterhvert lagt godt på søket, og i dag syntes jeg han gikk utmerket.
Han kan enda være litt ustabil, men med tanke på at han nok er midt i puberteten er det kanskje ikke så fryktelig rart.
 


Framover blir det nok litt roligere dager før treninga til vinterens prøver.
Litt rasing og løping i snøen blir det nok likevel