Fra venstre: Ole Vidar med Leo, Frida, Strong og Kela

Palmehelga var det reunion for tre av valpene fra Reisarypas siste kull.
Fredag kveld kom Frida Jakobsen og Reisarypas Dania - Kela og lørdag morgen kom Ole Vidar Furnes og Reisarypas Dylan - Leo.
For meg som oppdretter har det vært flott å bli godt kjent med både dere som har hentet hund herfra, og å få sett igjen de som var søte og små sist jeg så dem.
Lørdag formiddag var det gjennomgang av litt treningsfilosofi før alle tre fikk prøvd seg på "jukseryper" i støkkmaskin. Dette er en effektfull metode for å få inn ro i oppflukt - enten det er støkk eller etter stand.
Det ble kjørt flere runder på alle, og det kunne se ut som om eierne hadde dressert godt på forhånd.
Etter en kjapp lunch på hytta bar det ut i terrenget for å se etter "the real thing" - vinterrypa.
Vi gikk i et terreng som vanligvis er greit besatt med ryper. Ikke veldig mye, men de pleier å ligge litt spredt utover terrenget.
Det ble en tur i skikkelig påskevær. Strålende sol fra en skyfri himmel.

Leo i aksjon.

Denne dagen var ikke rypene hjemme - vi fant dem i alle fall ikke. Det vil si vi så tre stykker, men de lettet langt fra oss uten at noen av hundene fikk kontakt med dem.
Jeg fikk derimot sett tre flotte unghunder, som alle tidvis hadde et premierbart søk. Det er ikke så værst for unghunder som ikke har "våkna" eller nesten ikke har vært i kontakt med ryper enda.

Frøken Lettpåtå - Kela

Den som kanskje hadde det best utviklede søket var nok Kela. Det er helt normalt at tisper er litt tidlegere modne enn gutta, så det er vel som det skal være.

Strong i farta

Det som var mest positivt for meg som oppdretter denne dagen var å se at alle unghundene brukte vinden bevisst. De var ute å leita etter noe - selv om de kanskje ikke helt var klar over hva det var - og de brukte vinden riktig for å få mest mulig lukt i nesen. Dette er det slett ikke alltid man ser på så unge hunder, og det forteller meg at med mer erfaring kan dette bli gode viltfinnere.

Lørdagskvelden gikk med til hundeprat, god mat og hyggelig samvær.

Søndagen startet vi ut i et annet terreng. Der hadde jeg garantert ryper. Med tanke på været ville det kanskje vært lurt å byttet på dagene, for på søndag var det skikkelig vind, og til tider kom den fra alle kanter.

Bare få meter fra bilen fester Leo stand.

Dagen startet veldig bra. Kun noen få meter fra bilen fester Leo en usikker stand. Den rypa hadde nok nettop fløyet - det var bare lukta igjen.
I løpet av dagen hadde alle hunden ryper i lufta, men det ble ingen stand for ryper. Det får vi skylde på vinden og veldig lette ryper.
Det gode var at vi fikk testet dressuren med fugl i lufta. Alle tre lot seg greit stoppe - selv uten å ta fram "storstemmen". Det lover bra for arbeidet framover. At disse kommer til å finne ryper å ta stand (Leo har jo allerede gjort det) framover er jeg overhodet ikke i tvil om.
Alt i alt synes jeg dette var ei flott helg. Jeg tror at både jeg som oppdretter og Frida og Ole Vidar som unghundeiere hadde godt utbytte av helga.
Dette må gjentas !!