Etter litt vurdering har jeg funnet ut at det er mest hensiktsmessig å ha "treningsdagboka" til Bivdi her på nyhetssida.
Under fanen vinterjakt/vinterprøver vil det etterhvert komme mere generelle tips til forberedelser til disse aktivitetene.

28.10.12:

Bivdi fikk "vinterklippen" på poter og faner i går, og skulle være klar for vinterfjellet. Vi prøvde oss først oppe i Reisadalen. Vi skulle jakte, og målsettinga var å få felt den første rypa for ungfrøkna. Her var det kommet masse snø. Selv med fjellski gikk vi med snø til over knærne. Hundene svømte. Her og der forsvant dem helt. Vi bakset oppover en halvtimes tid før vi fant ut at dette går ikke. Ned til bilen igjen, og planen ble endret til en tur i treningsterrenget for en treningstur.

Der var forholdene helt anderledes. Så lite snø at vi kunne gå på føttene, et tynt skarelag som ikke engang holdt vekta av rypa, slik at rypesporene viste godt. Slikt føre så tidlig på vinteren kan være "ekkelt" for hundene. Med nyklipte poter, som ikke har fått herda seg nok, kan det bli ømt. Dette kommer seg utover vinteren ettersom potene herdes.

Det ble to fuglearbeid på Bivdi i dag. Hun holdt standen til jeg kommer opp til henne, avanserer villig fram til ny stand. Reiser djervt enkeltrype, som nok letter uten at Bivdi ser den, og setter seg på kommando. Skuddet affiserer hun ikke. Min erfaring er at dersom unghundene blir introdusert for skudd i fuglesituasjoner, er dette ikke noe problem. Jeg ser ei rype som springer på bakken et stykke fremme, og slipper Bivdi på igjen. Hun utreder området hvor den første rypa letta før hun går fram til ny stand på den andre rypa. Også denne letter uten at Bivdi ser den, så dressuren får vi ikke testa skikkelig i dag.

Dagene blir fort korte hos oss nå framover. I firetida er skumringen over oss. Utover nå blir det nok bare helgene som blir benyttet ute i terrenget.


03.11.12:
I dag skulle vi på jakt. Vi hadde skumle planer om at tre ferske jegere skulle få nedlegge sine første ryper. Men slik gikk det ikke. Denne gangen får vi skylde på føret. Vekslende midvær og frost hadde lagt et tynt "knekkebrødlag" med skare, som knaste noe aldeles forferdelig når vi gikk. Helt umulig for skytterne å komme på skuddhold på tross av mange stander på Kompis.
Bivdi hadde ikke helt dagen, to ganger var det fugl i luften uten at vi klarte å få med oss hva som skjedde. Det ble en liten runde etter rypene begge gangene, men ingen uhemmet jaging. Det ble dessuten heller ikke blåst i fløyta i disse situasjonene.

Jeg lærer inn "sitt" kommandoen på fløyte. Dette gjør jeg for å unngå roping i fuglesituasjoner. Tanken min er at fløytesignalet er mer nøytralt en stemmen min. Kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg kan høres nokså sint ut når jeg roper. Dessuten bærer fløyta bedre enn stemmen. Et langt fløytesignal betyr "sitt". Dette starter jeg med så snart "sitt" kommandoen er etablert.

Ser at Bivdi våkner mer og mer jaktmessig - men har enda et stykke igjen.

Den grove snøen tærer på potene og utover dagen blir Bivdi noe sårbent. Dette hører med i prosessen med å herde potene.

04.11.12:
Etter gårsdagen ute ved kysten, gikk turen høyere til fjells i dag. Her var snøforholdene helt anderledes. Det var tunge forhold og det måtte jobbes skikkelig. Startet med ei lita dressurøkt. Synes å ha merket at Bivdi er blitt litt mer "langørat", og ikke så oppmerksom på meg og de kommandoer som er gitt. Det er også et poeng at det dresseres i forskjellige miljø og situasjoner, slik at dette blir generalisert.
Kontinuiteten på søket til Bivdi er blitt bedre og bedre. Hun er også blitt mye flinkere til å utnytte vinden. Fremdeles er det mye å gå på når det gjelder formatet, men synes at også det kommer seg.
Det ble ingen nye stander denne helga, men mye spor å se i fjellet. Vanligvis pleier vi å ha bra med ryper i våre trakter vinterstid, så jeg regner med at dersom vi får kommet i kontakt med fugl utover, så vil dette bli bra.

10.11.12:
Håpet om å få felt ryper for Bivdi denne høsten er ikke over, og vi tar oss en ny tur til fjells. Forholdene er relativt tunge. Ikke "svømmeføre", men det jeg heller vil kalle for "jobbeføre". I dag må hun virkelig bruke krefter for å komme seg fram i terrenget.
Ingen stand på henne i dag, men vi finner noe spor hvor det har beitet fugl, og noen seter. Det er tydelig forskjell i intensiteten hennes når det er lukt å finne.
Vi støkker ryper to ganger. Begge gangene er Bivdi i nærheten av meg, og hun er rolig når fuglen letter. Bra !

11.11.12:
Også i dag stikker vi til fjells med ambisjoner om å få felt fugl, men i et annet terreng. Kjempetunge forhold på tur opp, men oppe på fjellet er det hardt og fint - lett å løpe.
Heller ikke i dag får vi til noen felling, på tross av flere stander på Kompis. Fuglen er veldig lett. Her har vi også blandingsflokker - vi hører både "raping" fra fjellrypestegger og "kakling" fra lirypestegger.
En støkk på Bivdi - hvor hun først stopper på min fløyte, før hun ombestemmer seg og jager et stykke likevel.
Dagene begynner å bli korte, og med litt vei inn i jaktterrengene, så kommer vi til å prioritere trening i de treningsterrengene vi har tilgjengelig. Der er det uaktuelt å felle, så det får vi spare til etter jul, når dagene igjen blir lengre.
Helt bortkastet har helga likevel ikke vært. Synes at Bivdi er i ferd med å "våkne" litt mer. Dette krever litt skjerping på dressuren, og det må jeg prioritere framover.
Synes også å merke en bedring i vindbruken hennes. Det virker som om hun er blitt noe mer bevist på å bruke viden når hun er ute og leter etter lukt. Men det fremdeles langt igjen, og hun har fremdeles veldig lite erfaring med fugl. Det er en liten trøst at kullbror Mailo i Tromsø har allerede blitt en skikkelig jeger, med flere fellinger på samvittigheten.

17. - 18.11.12:
Denne helga har vi lagt begge treningene ute ved kysten. Føreforholdene har ikke vært gode - glasskare begger dagene. Dette har gjort at Bivdi holder litt igjen søksmessig.
Det positive har vært at jeg ser at jaktlysten våkner mer og mer. Hun blir mer og mer bevisst på måten hun bruker vind og terreng på. Hun er også blitt mer og mer bevisst på hva det er hun leter etter.

Denne helga har vi ikke hatt noen nye stander, men Bivdi har funnet fugl. Flere ganger denne helga har jeg sett at hun har hatt fugl i nesen. Slagene har blitt kortere og kortere, før hun bevisst har gått rett på fuglen og fått den på vingene.
Har ikke tatt dette så tungt foreløpig. Tenker jo at dette faller på plass etterhvert. Ser også at Bivdi ikke har den store "jagelysta". Når hun har fått fuglen på vingene gjør hun en liten sving etter, før hun er tilbake for å sjekke ut setet.
Dette synes jeg er veldig positivt. Har tidligere vært borti unghunder med langt større "jagelyst". Disse er det som regel mye mer arbeid med å få rolige i oppflukt.

Vi må fortsette å jobbe mer og mer med dressuren framover. Etterhvert som jaktlysten våkner mer og mer er det viktig at vi holder tritt også med dressuren. Disse to elementene må stå i forhold til hverandre.

25.11.12:
Denne helga har det ikke vært anledning til å dra til fjells.
I steden brukte vi tida til en morsjonstur med innlagte dressurøvelser.
De dressurmomentene vi har trent på i dag er avstandssitt og innkalling.
Har funnet noen gode treningstips på det store Internettet som er godt forklart, og også har videosnutter som illustrerer treninga på en fin måte.
Gå gjerne inn på www.vindfinn.com og sjekk ut under "Treningstips" i menyen.

03.12.12:
Nok ei helg uten jakttrening på Bivdi.
Skisesongen er begynt, og med tre barn som er aktive skiskyttere og pappa som er skytetrener, må dette prioriteres framover. Det var skirenn på lørdag, men søndag fikk vi oss en tur ut. For meg blir dette et litt spennende prosjekt. Det store spørsmålet blir om jeg klarer å få Bivdi ferdig til å starte på prøver til vinteren ?
Jeg har selv god tro. Hun har vært veldig grei å jobbe med så langt, så jeg tror ikke det er en umulig jobb jeg har foran meg.
Jeg gikk denne gangen bevisst i fugletomt terreng fordi at jeg vet at dressuren for tiden ikke vil holde i en fuglesituasjon. I tiden framover i desember må dressurarbeidet prioriteres foran det å få Bivdi i kontakt med fugl. I tillegg må hun selvsagt ha fysisk trening.
Har en målsetning om å trene dressur i korte økter - litt hver dag. Det hele skal gjøres med vekt på positiv forsterkning. Kommer nærmere tilbake til helt konkret hvordan disse øktene foregår.

04.12.12:
Da er vi i gang med dressurtreninga.
Trente 15 minutter. Jeg er ikke veldig glad i å dressere. Det blir derfor lettere og mer lystbetont for meg å dressere et kvarter daglig, enn i lengre økter. I dag har fokuset vært å få opp hurtigheten på "sitten". Til dette er gobiter (leverbiter) et godt hjelpemiddel. Bivdi blir veldig motivert av slike godbiter, og jeg kunne egentlig like godt ha brukt tørrfòrpellets.
Jeg tror noe av det viktigste er å finne riktig belønning. Har du en hund som ikke er så opptatt av mat så bruk noe annet. En leke, ball eller noe annet som "trigger" den.
I noen fuglehundkretser er bruk av godbiter nesten "FY !!" Argumenter som at "man får ikke til ro i oppflukt med godbiter", hører jeg ofte - og kan nok også være enig i det. Poenget er at man kan lære inn og forsterke momenter og adferd ved hjelp av gobiter (eller andre positive forsterkere) og da går innlæringa av ro i oppflukt mye lettere. Jeg bruker heller ikke godbit til belønning i fjellet.
Etter et kvarter med fløyte og gobiter var det virkelig fart når "sitt" signalet gikk.
Litt av utfordringa framover blir å finne sterke nok provokasjoner framover.

06.12.12:
Da har vi trent dressur tre kvelder på rad. Vi trener "sitt" på fløyte, og legger vekt på hurtighet.
Med godbiter går dette veldig bra, og Bivdi er kjempemotivert. Vi trener i små, korte økter. Toppen et kvarter blir bruk.
Det passer i alle fall meg godt, og jeg har også tro på at små korte økter også er godt for Bivdi.