Mot Harvvesjavri

Yngstemann Håkon (15) og jeg er akkurat kommet fra ei lita uke på loffen i Reisa nasjonalpark.
Tidspunktet var ikke tilfeldig valgt. Det er greit å komme seg ut før myggen klekker. Når det i tillegg er meldt brukbart vær den aktuelle uka, var det bare å legge i vei.
Vi startet fra Saraelv med tre kløvhunder. Veteranen Reisavannets Kompis og unghundene Reisarypas Leo og Reisarypas Still Going Strong.


Kløvkompaniet. Kompis bakerst, Strong til venstre og Leo til høyre framme

Kompis måtte ha sin del i kløven men unghundene, som gikk med kløv for første gang, hadde nesten ikke vekt i sine.
Første dag gikk vi fra Saraelv og inn til Saravann, som ligger delvis inne i nasjonalparken.


Utsikt fra Saranasen nedover Reisadalen.

Planen var at endel fisk skulle inngå i dietten denne uka, men i Saravann fikk vi ikke noe hjelp i så måte. Dagen etter bar det videre innover, og vi måtte nesten til Finnland før fisken beit. Nå sies det vel at nordavær heller ikke er det beste være å fiske etter røya i.
Utpå kvelden kom vi fram til Somashytta, ei åpen hytte som ligger ved Somasjavri ved Finskegrensen.


Somashytta


Somasjavri

Her ble vi i to netter. Og her ble det også stor fin røye til middag.


 Røyemiddag

Juni har vært kald og det har vært endel snø i fjellet.
Morgenen 1. juli måtte jeg kakke hull i isen for å hente vann, og før jeg kom meg inn i hytta føk de første snøfnuggene over capsen - vi fikk oss ei lita snøbyge. Utover dagen ble det likevel flott. Den fineste dagen vi hadde på denne turen med temperatur som i alle fall minnet om sommer.


Kompis nyter livet utenfor Somashytta

Selv om det har vært en kald juni yrte det av liv i fjellet. Fuglelivet er på det mest intense på denne tiden og det var mye å se. Spesielt syntes jeg det var mye Fjelljo å se i år.


Fjelljo

Det var også mye gnagere å se. Mest mus, men også endel lemen. På tross av mengden med gnagere, så vi ikke en eneste rovfugl. Hverken ugler eller fjellvåk, som ellers er faste gjester i fjellheimen her.


Fjellrypestegg

I og med den kalde våren har det vært spekulert i forskjelige medier om hvordan hekkeforholdene for rypa har vært denne våren og om det har vært insekter til de nyklekte rypekyllingene.
I løpet av uka så vi flere kull, både lirypekull og fjellrypekull. Alle så ut til å ha bra med kyllinger.
Når man legger seg ned i lyngen og studerer litt, så trenger man ikke lete så lenge for å finne forskjellige kryp som kravler rundt omkring. Min konklusjon blir i alle fall at dersom det ikke skjer noe spesielt utover sommeren, kan dette bli bra til høsten.


Strong, Leo, Håkon og Kompis nyter gode dager i fjellet.

Det var ei flott uke med godt selskap. Men med noen mil i føttene er det (heldigvis) alltid godt å komme hjem igjen også.

Fikk noen bilder av noen av de andre vingekledte i fjellet også.


Havelle


Heipiplerke


Lappspurv


Myrsnipe

Heiloen er jo en av fjellets karakterarter, og alle som har gått litt i fjellet har hørt heiloens litt sørgelige plystring.

Heilo