Det er snart tre uker siden forrige oppdatering her på hjemmesida. På de tre ukene er det en hel del som er skjedd.
Da jeg sist var inne for å oppdatere stod jeg på farten og var på vei til jakta etter rypa på vidda. I Alta traff jeg Tore, og tok med med Reisavannets Silli inn på vidda. Jeg hadde da med meg representanter for alle de tre kullene jeg har vært oppdretter for. Reisavannets Kompis (NUCH Sislättas Caprice - Finnvolas Kid), Reisavannets Silli (Åens II Jolly - Langsuas Boss) og Reisarypas Bivdi (Åens II Jolly - Børgsjitens Diero).

En representant fra alle mine tre kull. Fra venstre Reisavannets Kompis, Reisavannets Silli og Reisarypas Bivdi

Jakta på vidda var derimot nedslående. På tross av rapporter som fortalte at det skulle være OK med ryper i området, var det ikke mange vi fant. Trasig - særlig med tanke på at Bivdi virkelig trengte fugl for å våkne skikkelig - og for å få sin første stand (den skal vi imidlertid komme tilbake til senere).
Det positive var at Kompis leverte søksmessig, og gikk til tider meget godt.

Fra vidda gikk turen nesten på direkten tilbake til Sverige og ny jakt etter storfuglen. Den første turen hadde jo vist at det var bra med fugl der. Eldstegutten Sigurd (16) var med, og skulle debutere som skogsfugljeger. Debyen gikk meget bra og ei flott Røy og ei Jerpe ble felt fra Sigurds Hagle.


Litt betegnende - både for rypebestanden her og for storfuglbestanden i de Svenske skoger - er Sigurds utsagn etter den første økta i skogen: "Her er jo mer skogsfugl her, enn det er ryper hjemme !!"

6. oktober fylte Reisarypas siste kull (og det første under dette kennelnavnet) ett år. Samme dag var også Ivan Severinsen i Harstad for å hente Reisarypas Ares hjem til Alta. Ares' eier hadde bestemt seg for at Ares burde få ny eier, og da Ivan mistet Ares sin kullbror Faiko lå alt tilrette for at Ares ble Altaværing. Under ser du hele buketten.

 
Reisarypas Ares


Reisarypas Bivdi


Reisarypas Charlie

Reisarypas Giron

Reisarypas Mailo (må nok be Gunnar om et litt nyere bilde av Mailo - dette er fra da han ble hentet hjem 8 uker gammel)

Reisarypas Marvin

Dagen etter 1. års dagen var jeg på nytt ute med Bivdi, på jakt etter ryper og den første standen. Flere ganger hadde hun spontant sekundert Kompis sine stander, så det var bare et tidsspørsmål før hun fant ut hvordan en stående fuglehund skulle oppføre seg når den lukter hønsefugl foran seg.
De rypene vi så var allerede begynt å bli bra hvit, og uten snø var den nokså lett. Flere tok til vingene før Bivdi rakk å stoppe. Bivdi har i situasjoner hvor ryper har lettet vært grei å ha med å gjøre. I 8 av 10 tilfeller har Bivdi stoppet når "sittsignalet" er gitt med fløyta.
Utpå dagen fant Bivdi ei rype som hadde gjemt seg delvis under ei steinhelle, og derfor trodde den var usynlig, men lukten fant veien inn i Bivdis neste - og dermed sa det STOPP !!

Bivdis første stand på vill fugl var et faktum. Det er bestandig en spesiell opplevelse å oppleve unghundens første stand. Et lite øyeblikk måtte jeg beundre den spendte kroppen, det intense blikket og den bevrende nesen.
Et kort JA, og Bivdi nærmest stuper inn i krattet og under hella. Rypa tar til vingene, det blåses i fløyta og Bivdis første fuglearbeid er et faktum. Jeg hadde ei stund et lite håp om at det kanskje kunne bli en prøvestart på Bivdi, men siden det har vært så lite rype her i nærområde får vi vente til vinterprøvene starter. Bivdi går i UK nesten hele 2013 sesongen, og jeg kommer til å satse på henne da. Håpet er både Arctic Cup og Norsk Derby. Under ser dere Bivdis første rype i det den tar vingene fatt og flykter unna.