Isfiske i Reisa nasjonalpark i strålende vårvær

Med langhelg og vinter i fjellet ble det isfisketur i nasjonalparken.
Starten gikk i OK vær - litt spent på føreforholdene opp. På denne tiden kan føret nede i dalen være dårlig/råttent, og det har hendt at vi har måttet bære skiene opp på kanten. Natta i forveien hadde vært kald, så vi gikk på ski fra bilen denne gangen. 4 settere (2 hvite og 2 sorte), 2 pulker og 2 fiskere.
Etter noen timers klatring oppover hvor pulken hang på meg var vi oppe og det ble "rigget om" til større fart. Hundene ble satt foran pulken - jeg bakerst.
Vel inne på vannet, var det opp med telt, en kjapp matbit og fram med isbor og fiskeutstyr.



Det var bra med fisk å se, og noen havnet også på isen. Selv om størrelsen på disse ikke var imponerende så er likevel smaken akkurat det.


Det ble konsumert en del fersk røye i løpet av helga

Etter noen timers fiske var det klart at vi slapp å legge oss sultne. Fersk røye, litt salt og pepper, godt med smør i panna og en fløteskvett er skikkelig fjellkost.

Lørdagen opprant med strålende sol og ingen vind. Rett og slett en drømmedag. Utpå dagen ble temperaturen etterhvert så høy at enkelte faktisk hev skjorta og fisket i bar overkropp. 
Vi så mye stor fisk, men den var mer interessert i blinken enn maggoten som hang 10 cm lenger nede.
Det ble fersk røye denne dagen også.
Den største som havna på isen var ca. 1,5 kg.

Å sitte inne på fjellet på en kveld som dette - vindstille, skyfritt med midnattsola i nord - heiloen plystrer sine melankolske fløyt, rypesteggen skratter (og litt lenger oppe raper det en slektning) er magisk.


Midnattsol og vindstille - en magisk kveld


Kaffekopp i midnattsol



Med reinskinn å ligge på trives hundene godt i teltet.

Fra å legge oss i strålende vær, våknet vi søndags morgen av at vinden rusket godt i teltet. Temperaturen hadde steget og barflekken vi hadde kost oss på kvelden før var igjen dekket av snø.
En påmindelse om at været kan skifte utrolig fort.


Fra sol og stille til vind og snøfokk på noen timer

Det var ikke så mye mer å gjøre enn å innta frokosten og morraskaffen i teltet før nesen ble vendt hjemover igjen.
Med trekkvillige hunder og vinden i ryggen gikk hjemturen raskt.
Dette var nok siste skituren denne sesongen - ikke for det - det er snø nok i fjellet enda.
Her kan du se en liten videosnutt fra hjemturen.