Strong Chivas med sin siste rype.

I lengre tid har det vært bestemt at hans 12 høstjakt skulle bli den siste. Strong har den siste tiden vært nesten døv. I tillegg er beina begynt å svikte. Vi tok oss en siste tur i kjent terreng. Her skulle han få hvile etterpå.....

I dag går vi ikke fort. Vi rusler. Dagen skal få gå i den gamles tempo, selv om ungdommen er med. I dette terrenget har vi sammen funnet  hundrevis av ryper. Ryktene var nådd oss om at i år var det ikke ryper her, men ei fersk badegrop og ei fjør her og der vitner om at det må da finnes noen. Likevel kan det ikke være tvil om at mengden ikke er som for noen år siden, da det var kronår og ryper bak hver eneste tue.
Jaktlysta bruser enda i en gammel kropp. Selv om hverken fart eller format er så stort som det engang var, så må han ut å leite. Ikke orker han så lenge av gangen heller.

Den unge derimot, flyr over vidda. Det er som om han vil vise den gamle at "dette kan jeg også" ! Fart format og intensitet er av et helt annet kaliber en hva han har vist tidligere i uka. Det er nesten som om han aner at dette er siste sjanse til å imponere den gamle - og å vise "han far" at "jeg er klar til å ta opp arven". Det felles et par fugler for ungdommen, men den siste på dagskvota spares til den gamle.

Vi er innom kjente steder. Vi minnes tidligere år. Vi er begge godt kjent i dette området. På stormyra, hvor vi tidligere har funnet så mye fugl, blir den gamle lavere i ryggen. Tempoet senkes enda mer. Et par korte slag fremover, og der ligger fuglen. Et lite håndtegn og han reiser den enslige rypa. Den felles og den gamle apporterer. Vi må sette oss litt. For meg har dagen vært som en lang reprise. Gamle minner har kommet og gått.

En flott dag går mot slutten. Dette har vært en verdig avslutningsdag. Når vi nærmer oss den gamle leirplassen lyder et hest trompetstøt. En enslig sangsvane tar av fra vannet og setter kursen mot sør. I dag står det ingen lavvo her, men den gamle kjenner stedet likevel. I det han kveiler seg sammen og legger seg ned kommer en annen jeger seilene over vidda. Fjellvåken har hatt godt med lemen i år, og som en siste hilsen lyder dens såre skrik.
En jaktdag er over - en jeger er borte.