Det hadde vært felt ryper for ham tidligere i jakta, men de tidligere dagene hadde mor Akela vært med og jeg vekslet om å jakte med mor og sønn.

Denne siste jaktdagen i ukesjakta skulle vies bare til ham.

Da vi stod opp lå tåka tykk over terrenget. Dette gjorde at vi tok oss god tid til frokost og morraskaffe i påvente av at tåka skulle lette. Dagen startet sammen med Gudmund Wadahl og bestefar Langsuas Boss og Jon Terje Øvstetun og Soknahåggåns Cesar. Tidligere erfaring tilsier at fuglen ofte trekker opp og inn i tåka. Planen var derfor at vi skulle starte høyt i terrenget. Etter en tid uten å finne fugl skilte vi lag. Resten av dagen ble det bare Strong og meg.

Denne dagen skulle det jaktes i terrenget i bakgrunnen

Formiddagen gikk uten at vi fant noe særlig. To stander på hver sin enkle fugl var fasiten dag vi kom til den vanlige bålplassen. Ingen av disse ble felt.

Mens bålet knitret og svartkjelen varmet kaffevann kommer en reinflokk på 200 – 300 dyr, drevet av to gjetere forbi. De hadde vinden i ryggen og passerte meg og Strong på bare et par meters avstand.

Da lunsjen og kaffen var inntatt ble det en god rast i lyngen.

Jeg bestemte meg for å starte ettermiddagsøkta  enda litt høyere. Innover vannene og langs de slake høydedragene. Jeg har sett at jakta har gjort Strong godt. Formatet har økt. Han slår lenger ut, og mer terreng avsøkes. Her er det skikkelig høyfjellsterreng som virkelig innbyr til et storslått søk. Åpne vide vidder med små myrdrag omkranset av vierkratt og koller innimellom. Dybden i med –og sidevinden er meget god, og han revierer flott på vinden tilbake mot meg.

Ved enden av det innerste vannet, der hvor vieren strekker seg ned mot vannkanten,  senker Strong farta. Slagene blir kortere og ryggen lavere. Mellom tuene glir han inn i en stilfull stand. Jeg kommer meg i posisjon og etter et kort ”Ja” reises et rypekull på 10 – 12 ryper. Begge haglløpene tordner, og 2 ryper detter. Strong er rolig helt til rypene detter. Uoppfordret henter han den nærmeste rypa og avleverer den til far. Apport har vi ikke trent på, og i dag er det bare ros å hente – på tross av en fallapport.

Rypekullet drar i den retningen vi skal og etter en liten pause går vi etter. Litt oppe i lia senkes farten igjen. Rypene er lokalisert og Strong fester stand på ny. Et nytt lite ”Ja”, og kullet tar til vingene. To nye skudd, men alle rypene presser seg mellom blyhaglene og flyr like godt. To hull i lufta!!

Jeg ber Strong om å utrede. Han gjør seg relativt fort ferdig med oppfluktstedet og fortsetter utredningen 40 – 50 meter oppover. Ny stand, og et nytt stort kull letter før jeg kommer i skuddposisjon. Inspirert av det forrige kullet som dro avgårde rett over hodene på dem for en kort stund siden dro også dette kullet over kanten der oppe.

Vi svinger av. Kursen må settes ned mot leiren igjen. Terrenget litt lavere er preget av bjørkeskog og tørrabber. I skogen smalnes søket noe inn igjen. Han forsvinner over en haug og blir borte. Jeg står en stund og venter på at han skal dukke opp igjen. Når han ikke kommer går jeg i retningen han forsvant og finner ham på ny i stand. Ny reisingsordre og et nytt kull letter. Ei rype felles og Strong er helt rolig.

Kullet ser ikke ut til å dra langt av gårde og jeg bestemmer meg for å prøve å finne det igjen. Etter en grundig utredning sendes Strong i retningen kullet dro. Rypene har ikke dratt langt av gårde og Strong finner kullet på ny. Når jeg er på vei opp, ser jeg rypene på bakken. De springer og Strong følger på. Det går i etapper framover. Rypene først og Strong etter. Er veldig fornøyd med det jeg ser. Han prøver å ”sette” kullet. Denne gangen lykkes han ikke og til slutt letter dem. Da sprekker Strong. Han forfølger fuglene friskt. På tross av ”sprekken” er jeg fornøyd. Alt for mange hunder tør ikke følge på fugler som springer, og unghunder trenger å bygge erfaring. Erfaring får de ikke uten å feile av og til.

Vi nærmer oss leiren. Ruta herfra og hjem gikk vi i går uten å se en eneste rype, så tanken på flere fugler i sekken er egentlig forlatt. Vi slår inn på 4-hjulingsveien som krysser elva. Jeg runder en sving, og der står sannelig Strong på ny. Nesen peker inn i bjørkekrattet. Han reiser, to ryper letter. En flyr videre. Utredning og ny stand. Resten av kullet letter. Ei rype felles.

Det har vært en lang dag. Strong har innfridd. Både søksmessig og når det gjelder å finne fugl og behandle den riktig. En fallapport og en ettergang settes på konto for unghunder. I 7 av 9 situasjoner har han oppført seg eksemplarisk.

Takk Strong. På tross av felte fugler tidligere, og flere jaktprøvepremier. Det var i dag du tok steget og ble ordentlig jakthund.

Igjen, takk Strong – du gjorde dagen – og jakta fullkommen.

Hjemme i leiren etter en lang dag. Sliten og trøtt gir Strong blaffen i fotoseansen og ruller seg sammen for å sove.