Etter noen diskusjonstråder på facebook og mange samtaler med Gordonsettereiere er det tydelig at det er et stort behov for informasjon om denne sykdommen. Mye av teksten under har jeg fått lov å kopiere fra Siw Magnussen, Katfotåsen Kennel.

Cerebellar Cortical Abiotrofi er en arvelig sykdom som angriper lillehjernen (cerebellum) hos unge hunder. Det er en spesiell type celler i lillehjernebarken (cortex) som angriper friske celler og som rammer hunder i 6 mnd alder og opp til 2 år. 

Lillehjernens funksjon er viktig for kroppens balanse og finmotorikk, og når den ikke fungerer som normalt påvirkes hundens bevegelser. Hunden blir vinglete, ustødig og løfter ofte bena høyt i steget, dette skjer fordi koordineringen av den kognitive motorikken settes ut av spill (ataxi).

Valpene er friske ved fødsel, men begynner å vise symptomer fra 6 – 24 måneders alder. Symptomene tiltrer langsomt og forverres gradvis. Det finnes ikke botemiddel for denne sykdommen, og når symptomene blir for kraftige må hunden avlives. CCA har samme type ressesiv nedarving som PRA øyensykdom. Kjønn spiller ingen rolle for å kunne bli syk. Dersom både tispe og hannhund er bærere vil ca. 25 % av valpene være affisert (bli syke), 50 % blir friske bærere og 25 % vil være friske. En fullstendig illustrasjon på arvegangen kan du se ved å klikke på denne lenken.

Den amerikanske forskergruppen understreker at de ennå forsker på sykdommen, og at de ennå er i en utviklingsfase for å skaffe seg mer vitenskapelig og dokumentert kompetanse om CCA.

Det er veldig viktig at vi kan få en oversikt over forekomsten av bærere og/eller syke Gordon settere med CCA. De som vet at lillehjernesvinn har forekommet i deres linjer må teste sin hund før parring. En bærer er en fullstendig frisk hund. Dersom en frisk bærer skal parres, må dette være med en makker som fri for sykdommen.

Dette er med andre ord en sykdom/lidelse vi kan avle oss bort fra dersom vi har kunnskap om hvem som er bærere/affiserte og hvem som er fri for sykdommen.

Pr. i dag kan det virke som om problemet er svært lite. Få Gordonsettere er blitt syke. Men det er en kjennsgjerning at CCA finnes i noen linjer i dag. Dette er linjer som har svært gode bruksegenskaper. Det er hunder som har vist både på jakt, utstillinger og jaktprøver at de holder et høyt kvalitetsnivå, og som av den grunn er og har vært aktuelle for avl. Sannsynligheten for at antallet friske bærere vil stige svært raskt dersom vi ikke starter å teste hunder det skal avles på, er svært stor.

Jeg synes derfor at den holdningen Norsk Gordonsetter Klub har hatt til nå i dette spørsmålet er uforsvarlig. Det å kreve kjent status på foreldredyr er ikke å ha et sykdomsfokus. Dette er å snu hele problemstillingen på hodet. For meg som oppdretter et det viktig å vite at de valpene jeg leverer fra meg er friske. Dersom ikke de avlsdyrene jeg bruker ikke er testet kan jeg ikke det. Det kan dukke opp affiserte hunder dersom jeg ikke vet. For meg er kunnskapsbasert avl et viktig poeng. NGK vil bare anbefale testing - ikke ha dette som et krav. Det synes jeg blir for vagt. Vi vet at rundt 80 % av de Gordonsetterne som avles i dag er avlet uten at NGKs anbefalinger er fulgt.

Denne saken kommer opp til debatt på NGKs generalforsamling i Tromsø 28. februar. Jeg håper klubben tar en annen holdning da.

Norsk Engelsk Setter Klub og Norsk Irsk Setter Klub har lignende problemstillinger for sykdommene CL og CLAD. Disse klubbene krever kjent status på foreldredyr for at valper skal kunne bli registrert i NKK.